Sorg og støtte

Det finnes ingen fasit

Noen gråter mye. Noen gråter ikke i det hele tatt, og lurer på om det er noe galt med dem. Det er det ikke.

Noen kjenner lettelse når en lang sykdom er over, og skammer seg over det. Det er en av de vanligste følelsene vi møter, og det er ingenting å skamme seg over.

Noen merker det først etter flere måneder, når alle andre har gått tilbake til sitt, og telefonen har sluttet å ringe. Det er ofte da det er tyngst.

Noen ting som er vanlige

Mange forteller om det samme. At det kommer i bølger. At det er de små tingene som velter en – en stemme på en telefonsvarer, en jakke i gangen, at man rekker ut hånda for å ringe og så husker.

At man blir sliten på en måte søvn ikke fikser. At man glemmer ting. At man kan le, og så få dårlig samvittighet for det.

Alt dette er vanlig.

Hvor du kan få støtte

Trenger du noen å snakke med, finnes det hjelp i nærmiljøet.

• Fastlegen din er ofte et godt sted å begynne.

Vi kan hjelpe deg med å finne fram.

[VERIFISER] Lokale sorgstøttetilbud i Vågan er ikke bekreftet og er utelatt med vilje. Nord Gravferd må selv fylle inn tilbud de kjenner og kan stå inne for – for eksempel om menigheten i Vågan har et tilbud, om det finnes sorggrupper i området, og om kommunen har et kriseteam ved brå og uventet dødsfall. Ikke fyll inn med generiske nasjonale hjelpetelefoner. Kan ikke tilbudene bekreftes, står seksjonen slik den er: fastlegen og en oppfordring om å ringe oss.